En yrkesskade er en skade, sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke mens skadelidte er yrkesskadedekket, jf. folketrygdloven § 13-3. I tillegg anses visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning fra arbeidet også som yrkesskade, jf. forskrift om yrkessykdommer. Skaden kan være av fysisk eller psykisk art.

Det er et krav at skadelidte er yrkesskadedekket på tidspunktet for yrkesskaden. Man er enkelt sagt yrkesskadedekket dersom skaden skjer i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dette avgrenser yrkesskadene fra fritidsskadene. Skade som skjer på reise til og fra arbeid faller også utenfor dekningsområdet. Et grensetilfelle har vi når skaden skjer på arbeidsgivers område på vei til eller fra arbeid.

I folketrygdloven kap 13 er det listet opp hvem som er yrkesskadedekket. Jeg vil her nevne at, foruten ordinære arbeidstakere, så er også vernepliktige/forsvarspersonell og skoleelever/studenter yrkesskadedekket gjennom folketrygden. Selvstendig næringsdrivende kan tegne særskilt forsikring, mens barn i barnehage ikke er omfattet.

Det er også et krav om at yrkesskaden må skyldes en «ulykke». Belastningslidelser i muskler og skjelett, som oppstår over tid, og psykiske lidelser som oppstår som følge av psykiske påkjenninger over tid anses ikke som yrkesskade. Her mangler ulykkesmomentet. Det samme gjelder tunge løfteskader som ligger innenfor det normale for arbeidet.

Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Det er her ikke strenge krav til ulykkesmomentet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

Dersom NAV godkjenner skaden som yrkesskade åpner dette for en rekke fordeler bl.a.:

  • Dekning av utgifter til adekvat behandling og medisiner.
  • Du kan ha krav på høyere sykepenger/arbeidsavklaringspenger og uførestønad dersom du blir arbeidsufør grunnet yrkesskaden.
  • Du kan ha krav på menerstatning ved yrkesskade.

Melding av skade

Det viktige for skadelidte å merke seg at yrkesskaden som hovedregel må meldes til NAV innen ett år etter ulykken. Dersom skaden meldes senere stilles det strenge krav for å kunne godkjenne skaden som yrkesskade.

Det er primært deg selv som er ansvarlig for at skaden blir meldt til NAV. Dette selv om arbeidsgiver har plikt til å melde skaden. Det er viktig at dette følges opp og at det blir gjort klart for fastlegen at du har vært utsatt for en yrkesskade. Du vil motta en bekreftelse fra NAV om at yrkesskaden er godkjent. Denne vises frem for behandlere slik at du ikke betaler egenandel.

Det er også viktig å melde skaden til de forsikringsordningene du er omfattet av innen ett år etter skadedato. Dette gjelder arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, samt dine egne forsikringer.

Arbeidsgivers yrkesskadeforsikring

Etter yrkesskadeforsikringsloven har alle arbeidsgivere plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, jf. lov om yrkesskadeforsikring.

Etter yrkesskadeforsikringsloven er det «arbeidstakere» som er dekket under forsikringen. Arbeidstaker er «enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, herunder ombudsmann i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.»

Området for yrkesskadeforsikringsloven er altså noe snevrere enn under Folketrygdloven kap. 13. Jeg vil derfor nevne at det for enkelte grupper som faller utenfor yrkesskadeforsikringsloven er opprettet særlige forsikringsordninger som gir skadelidte erstatning i slike tilfeller, for eksempel for skoleelever.

Erstatning som følge av yrkesskade

For å få erstatning som yrkesskadet under yrkesskadeforsikringsloven er det fire vilkår som må være oppfylt.

  1. Ansvarsgrunnlag
  2. Skade
  3. Årsakssammenheng
  4. Økonomisk tap

Ansvarsgrunnlag

Ansvarsgrunnlaget i yrkesskadeforsikringsloven er et objektivt ansvar for arbeidsgiver uten hensyn til skyld. Arbeidsgiver har plikt til å tegne forsikring slik at skadelidte kun trenger å forholde seg til forsikringsselskapet.

Skade

Skader det kan kreves erstatning for er tilsvarende som under folketrygdloven kap. 13. Både fysiske og psykiske skader omfattes for eksempel fallulykker, nakkesleng, hodeskader, klemskader, knusningsskader, bruddskader, slagskader, øyeskader, psykiske skader, kuttskader, nerveskader, lammelser, amputasjoner, tannskader, ryggskader, strekkskader, bløtdelsskader etc.

Årsakssammenheng

Det er et krav om at det må være faktisk og juridisk årsakssammenheng mellom skadehendelsen og helseplagene skadelidte har fått som følge av yrkesskaden, samt mellom skaden og det økonomiske tapet det kreves erstatning for. Tapet må også være en påregnelig følge av yrkesskaden. I yrkesskadeforsikringsloven er hovedregelen at det ses bort fra skadelidtes særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen hvis da denne ikke er den overveiende årsak til skaden eller sykdommen.

I yrkesskadesaker er det spørsmålet om årsakssammenheng som oftest volder problemer. Det vil være nødvendig å innhente spesialisterklæring fra medisinsk sakkyndige for å vurdere hvorvidt det foreligger medisinsk årsakssammenheng mellom ulykken og helseplagene som skadelidte opplever. Spesialisterklæring er også nødvendig dersom man krever menerstatning under folketrygden og yrkesskadeforsikringsloven. Det er viktig å rådføre seg med advokat i forbindelse med valg av spesialist til å utferdige erklæring i saken. Spesialisterklæring vil normalt bli innhentet etter at skaden har stabilisert seg, tidligst ca. etter ett år.

Økonomisk tap

Det økonomiske tapet skaden har medført er det skadelidte som har bevisbyrden for. Hvert krav må dokumenteres. Skadelidte har også en tapsbegrensningsplikt i den grad det er rimelig og man plikter å benytte de offentlig godkjente støtteordningene som er tilgjengelig. Man kan altså ikke fritt kjøpe private helsetjenester dersom offentlige ordninger er tilgjengelig.

Yrkesskadeforsikringen skal dekke lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Hvis skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, skal det gis særskilt menerstatning.

Menerstatning

Dersom skadelidte er påført en varig betydelig medisinsk invaliditet skal han ha menerstatning. For at skaden skal anses som betydelig må den medisinske invaliditetsgraden normalt være minst 15%. Invaliditetsgraden fastsettes av en medisinsk sakkyndig på det/de aktuelle medisinske områdene. Menerstatningen fastsettes etter standardiserte regler basert på medisinsk invaliditetsgrad og alder på skadetidspunktet. Erstatningen er uavhengig av inntekt før skaden. Det betales ikke inntektsskatt av menerstatningen.

I tillegg til menerstatning under yrkesskadeforsikringsloven gis det menerstatning etter folketrygdloven. Skadelidte har altså krav på menerstatning under to ordninger.

Påførte og fremtidige merutgifter

Ved yrkesskade og yrkessykdom dekker normalt folketrygden en større andel av utgiftene til lege og behandling enn ellers. Utgifter du ikke får dekket av NAV kan du kreve dekket av forsikringsselskapet dersom utgiftene er «rimelige og nødvendige». Det vil være nyttig å vare på alle kvitteringer som kan dokumentere dine utgifter. Hjelpemidler, tilpasninger av bolig, hjelp i hjemmet etc. kan også kreves dekket under yrkesskadeforsikringen. Erstatning for merutgifter er skattefri.

Påført inntektstap

Påført inntektstap er tapet som oppstår fra sykmeldingstidspunktet og frem til datoen for når endelig erstatningsoppgjør finner sted. Påført inntektstap vil være differansen mellom den inntekt du ville ha hatt uten skade og den inntekt du faktisk har hatt i form av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ev. uførepensjon. Erstatningen utbetales som et bruttobeløp – dvs. at du selv må betale skatt av «inntekten».

Fremtidig inntektstap – grunnerstatning

Erstatning for fremtidig inntektstap utmåles etter standardiserte satser i motsetning til påført inntektstap som utmåles individuelt. Erstatningen kalles grunnerstatning. Det tas normalt utgangspunkt i inntekten i året før skaden oppstod og korrigeres for alder. Ved inntekt til og med 7 G er grunnerstatningen 22 G. Det gis ikke erstatning over 30 G. Dersom du bare har tapt deler av arbeidsevnen reduserer erstatningen. Er arbeidsevnen redusert med 50 prosent får du halv erstatning.

Inntektsgrunnlaget for beregningen:              Grunnerstatning:

Til og med 7 G                                            22 G

Over 7 G til og med 8 G                                  24 G

Over 8 G til og med 9 G                                  26 G

Over 9 G til og med 10 G                                28 G

Over 10 G                                                 30 G

Grunnerstatningen korrigeres som nevnt også for alder. Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen. For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 % av grunnerstatningen. Er skadelidte 35-44 år, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 45 år med 3,5 % av grunnerstatningen. Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 35 år med 2,5 % av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 % av grunnerstatningen.

Forskudd på erstatning

Saksbehandlingstiden i en yrkesskadesak kan strekke seg over flere år. Dette skyldes flere forhold, eksempelvis tiden som går frem til spesialisterklæring kan utarbeides og at det tar lang tid å avklare den fremtidige arbeidsevnen til skadelidte. I mellomtiden vil skadelidte lide en betydelig inntektsnedgang. Dersom forsikringsselskapet har erkjent ansvar og det er på det rene at skadelidte har et inntektstap er det mulig å få utbetalt deler av erstatningen på forskudd underveis i saksbehandlingen.