Gregussen logo
Gregussen logo

INNHOLD

Forskrift om menerstatning ved yrkesskade.

Del I. Alminnelige bestemmelser § 1. Innledning § 2. Fastsetting av medisinsk invaliditet § 3. Utmåling av menerstatning § 4. Vedtak og utbetaling § 5. Ikrafttredelse

Del II. Invaliditetstabell

Del III. Invaliditetstabell ved flerfingerskader (multiple fingerskader)

Forskrift om menerstatning ved yrkesskade.

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. april 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 13-17 andre ledd. Endret ved forskrifter 10 aug 1997 nr. 944, 6 feb 2002 nr. 132, 27 aug 2003 nr. 1082, 30 aug 2006 nr. 1010, 24 nov 2006 nr. 1300. Menerstatning.

Del I. Alminnelige bestemmelser

  • 1. Innledning

       Menerstatning ved yrkesskade skal gi kompensasjon for ulemper av ikke-økonomisk art som følge av yrkesskade som er godkjent etter folketrygdloven.

       Menerstatningen utmåles i forhold til graden av medisinsk invaliditet (invaliditetsgraden).

       Med medisinsk invaliditet forstår vi den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag uten hensyn til medlemmets yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser o.l.

  • 2. Fastsetting av medisinsk invaliditet
  1. Varig medisinsk invaliditet for en skadefølge kan først fastsettes når medlemmet har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering, og tilstanden har stabilisert seg.
  2. Invaliditetsgraden fastsettes på grunnlag av invaliditetstabellen i del II og III1 i denne forskriften. For skadefølger som ikke er med i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene i tabellen.
  3. Dersom en person har fått flere skadefølger etter samme yrkesskade eller etter flere yrkesskader som er godkjent etter folketrygdloven, fastsettes invaliditetsgraden ut fra en samlet vurdering.

0

 Endret ved forskrift 30 aug 2006 nr. 1010.

1

 Vedlegg III er utelatt og kan fås ved henvendelse til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Postboks 5 St. Olavs plass, 0130 Oslo, tlf. 21 07 00 00.
  • 3. Utmåling av menerstatning
  1. Årlig menerstatning utmåles slik:
Gruppe Fastsatt invaliditetsgrad Menerstatning
0 Lavere enn 15% Ingen erstatning
1 15 – 24% 7% av grunnbeløpet
2 25 – 34% 12% av grunnbeløpet
3 35 – 44% 18% av grunnbeløpet
4 45 – 54% 25% av grunnbeløpet
5 55 – 64% 33% av grunnbeløpet
6 65 – 74% 42% av grunnbeløpet
7 75 – 84% 52% av grunnbeløpet
8 85 – 100% 63% av grunnbeløpet
9 Betydelig større skadefølger enn
  ved invaliditetsgrad på 100% 75% av grunnbeløpet
  1. Har en person tidligere fått utbetalt menerstatning ved yrkesskade som et engangsbeløp, og det inntreffer en ny yrkesskade, utgjør ny årlig menerstatning forskjellen mellom den prosent av grunnbeløpet som samlet invaliditet etter § 2 nr. 3 i denne forskriften tilsier og den prosent av grunnbeløpet som tidligere er innvilget.

       Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende dersom skadefølgene etter en yrkesskade forverres, og den skadde får rett til høyere menerstatning, se folketrygdloven § 21-6 om endrede forhold.

  1. Erstatningsberegningen i nr. 1 og 2 i denne paragrafen kan fravikes dersom individuelle forhold fører til at en skadefølge er vesentlig mer byrdefull enn ved et normaltilfelle. Det kan da gis erstatning en eller to grupper høyere enn den medisinske invaliditeten tilsier.
  • 4. Vedtak og utbetaling
  1. Det kan ikke gjøres vedtak om å innvilge menerstatning før 12 måneder etter skadetidspunktet, med mindre det er åpenbart at varig medisinsk invaliditet kan fastsettes på et tidligere tidspunkt, se § 2 nr. 1 i denne forskriften.
  2. Virkningstidspunktet for utbetaling av menerstatning er skadetidspunktet jf folketrygdloven § 13-5. Virkningstidspunktet kan likevel ikke settes lenger tilbake enn tidspunktet som følger av folketrygdloven § 22-13 fjerde ledd. Ved forverrelse som nevnt i § 3 nr. 2 andre ledd i denne forskriften settes virkningstidspunktet tidligst til første besøk hos lege der forverringen blir konstatert.
  3. Dersom den yrkesskadde ønsker å få kapitalverdien av menerstatningen utbetalt som et engangsbeløp, se folketrygdloven § 13-17 fjerde ledd, fastsettes beløpet etter forskrift om kapitalverdier, se folketrygdloven § 25-15 andre ledd. Engangsbeløpet må omfatte hele menerstatningen som den skadde har rett til regnet fra virkningstidspunktet.
  4. Dersom en yrkesskadd som har fått utbetalt menerstatning i løpende terminer senere ønsker å få utbetalt engangsbeløp, går utbetalte terminbeløp til fradrag i engangsbeløpet.

       Den som har fått menerstatning utbetalt som et engangsbeløp, kan ikke senere få endret utbetalingen til løpende terminer.

  1. Det kan ikke innvilges menerstatning dersom den yrkesskadde dør før varig medisinsk invaliditet kan fastsettes, se § 2 nr. 1 i denne forskriften. Dør den yrkesskadde før et vedtak om menerstatning iverksettes, skal erstatningen bare omfatte terminer fram til og med dødsmåneden.
  • 5. Ikrafttredelse

       Forskriftens del I, II, og III1 trer i kraft 1. mai 1997.

Del II. Invaliditetstabell

       Tabellen angir skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)

   

Medisinsk

   

invaliditet

   

i prosent

1

Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver
1.1 Ansikt, kjeve og svelg
  Punktene 1.1.1 – 1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det
  som er mest dekkende ut fra situasjonen.
1.1.1 Tap av tunge – helt eller delvis
      a) Delvis, mindre enn 50 prosent

0-14

      b) Delvis, mer enn 50 prosent

15-44

      c) Totalt tap av tunge

45

1.1.2 Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen)

40

1.1.3 Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon

25-49

1.1.4 Tap av tygge- og svelgefunksjon,
  sondeernæring nødvendig

50-70

  Invaliditetsgraden avhenger av hvordan
  sondeernæringen må utføres.
1.1.5 Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste
  strukturelle forandringer i kjeveleddet

10-15

  Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller
  der den skadde bare kan ta inn føde i form av
  flytende kost eller farsekost.
1.1.6 Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter

16-30

1.1.7 Kjeveleddsankylose, total

30-50

  Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet.
1.1.8 Tanntap

0-20

  Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang,
  protesefunksjon og den skaddes alder.
  Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling
  av kjeven graderes på samme måte.
1.1.9 Xerostomi (tørrhet i munnhulen)

10

1.1.10 Totalt tap av strupehodet, med fistel i
  luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni

50

1.1.11 Vansiret ansikt
  Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til
  graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering,
  konturdefekter, arr eller transplantater adherente
  til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig
  og om det har lett for å danne seg sår.
      a) Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet
      plastikkirurgisk behandling

0-14

      b) Moderat vansiring

15-24

      c) Omfattende vansiring

25-34

      d) Uttalt vansiring (i hele ansiktet)

35-50

1.1.12 Tap av øre
      a) Tap av ett ytre øre

15

      b) Tap av begge ytre ører

25

1.1.13 Total skalpering

15-35

  Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden
 

og resultatet av plastikkirurgisk behandling.

1.2 Øyet/synet
  Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor
  foreligger samtidig, fastsettes det først en
  invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et
  skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige
  skadefølgene (defektene).
  Defekter i de sentrale og parasentrale delene av
  synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn
  defekter i de perifere delene. Defekter i de
  nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn
  tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene.
  Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets
  synsfelt gir lav grad.
1.2.1 Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)
  ved begrenset synsstyrke

 

Syns- 6/6 6/12 6/18 6/24 6/36 6/60 2/60 0
tap (1.0) (0.5) (0.33) (0.25) (0.17) (0.10) (0.03)

 

6/6 0 0 5 8 10 12 16 20
(1.0)
6/12 0 0 5 10 12 15 18 22
(0.5)
6/18 5 5 20 25 30 35 40 45
(0.33)
6/24 8 10 25 40 45 50 55 60
(0.25)
6/36 10 12 30 45 55 60 65 70
(0.17)
6/60 12 15 35 50 60 75 80 85
(0.10)
2/60 16 18 40 55 65 80 95 100
(0.03)
0 20 22 45 60 70 85 100 100

 

1.2.2 Totalt synstap

100

1.2.3 Synstap på ett øye
      a) Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt

20

      b) Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt

25

1.2.4 Total homonym hemianopsi – høyresidig

45

1.2.5 Total homonym hemianopsi – venstresidig

40

1.2.6 Partiell homonym hemianopsi

20-30

1.2.7 Ensidig større defekt nedad eller temporalt

5-10

1.2.8 Bitemporal hemianopsi

25-34

1.2.9 Diplopi
      a) Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av
      blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling

0-10

      b) Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig
      forstyrrende dobbeltbilder

15

      c) Permanent diplopi som er så forstyrrende
      at øyet må okkluderes permanent

20

1.2.10 Ptose

15

1.2.11 Tåreflod

0-10

1.2.12 Afaki
      a) Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse)

15

      b) Dobbeltsidig uten IOL

20

      c) Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre

10

      d) Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år
      eller yngre

15

      e) Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med
      IOL hos personer eldre enn 35

7

      f) Afaki på eneste seende øye

35

1.2.13 Kjemiske skader på hornhinnen (cornea)
  med kosmetisk effekt

0-14

  Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg.
  Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen
  med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt.
1.2.14 Ensidig sphincterlammelse

5-10

1.2.15 Akkomodasjonslammelse
  Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er
  bare aktuelt for personer under 35 år.
      a) Ensidig

10

      b) Dobbeltsidig

15

1.3 Øret/hørselen
1.3.1 Nervus stato-acusticus
      a) Total eller subtotal døvhet, medfødt eller
      ervervet så tidlig at talen er uforståelig i
      samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig

100

      b) Total døvhet, ervervet senere, med forståelig
      tale og godt ordforråd

65

      c) Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt

15

1.3.2 Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter
  utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset
  høreapparat når det kan bedre hørselen
      a) mindre enn 35 dB

0

      b) 35 – 39 dB

1-5

      c) 40 dB

10

      d) 45 dB

20

      e) 50 dB

30

      f) 55 dB

35

      g) 60 dB

40

      h) 65 dB

45

      i) 70 dB

50

      j) Inntil øret (ad aurem)

55

      k) Totalt, binauralt

65

  Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller
  distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent
  invaliditet Samlet invaliditet etter dette punktet
 

(1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent.

1.4 Andre hjernenervefunksjoner
1.4.1 Tap av lukte- og smakssans
      a) Luktesans

5

      b) Smakssans

5

      c) Både lukte- og smakssans

15

1.4.2 Skade av nervus trigeminus
  Smerte ved denne tilstanden vurderes i
  tillegg etter punkt 1.4.3.
      a) Totalt unilateralt sensibilitetsutfall

10

      b) Totalt unilateralt grenutfall

5

1.4.3 Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende)
      a) Lette, viser seg i stress-situasjoner

5-14

      b) Betydelige

15-44

      c) Excessive, med stor smerteintensitet

45-70

1.4.4 Skade av nervus facialis
      a) Total paralyse – ensidig

15

      b) Bilateral paralyse

30

      c) Enkeltgrener
            Første enkeltgren

15

            Andre eller tredje gren

8

1.4.5 Skade av nervus accessorius

8

1.4.6 Skade av nervus hypoglossus
      Ensidig paralyse

15

1.4.7 Skade av nervus laryngeus recurrens
      a) Ensidig tap

8

      b) Dobbeltsidig paralyse

30

1.5 Svimmelhet og balanseforstyrrelser
1.5.1 Kronisk svimmelhet uten objektive funn

0-14

  Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9
  (demens mv) og heller ikke sammen med punktene
  2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader.
1.5.2 Svimmelhet og balanseforstyrrelser med
  sikre objektive funn

15-30

  Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve.
  Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av
  hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv)
 

og punktene 2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader.

1.6 Afasi
  Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer
  til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.
  Velg det alternativet som gir best resultat
  for pasienten.
  Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på
  inntil 20 prosent invaliditet.
  Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap
  kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.
  Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.
  For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise
  fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1.
  Punktene 1.6.1 – 1.6.4 kan ikke brukes sammen
  med punkt 1.9 (demens mv).
1.6.1 Lette vanskeligheter med å forstå og//eller
  produsere språk og skrift

20-34

1.6.2 Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller
  produsere språk og skrift

35-54

1.6.3 Afasi med forståelse av språksymboler, men
  pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift
  (ekspressiv afasi og agrafi)

55-64

1.6.4 Afasi med manglende forståelse av språksymboler
  og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi
  og agrafi), inadekvat språk

65-84

1.6.5 Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv

85-100

1.7 Epilepsi
  Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art
  og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon
  og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det
  gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.
1.7.1 Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll

5-14

1.7.2 Sjeldne og mindre anfall

15-29

1.7.3 Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura

30-49

1.7.4 Hyppige, alvorlige anfall uten aura

50-69

1.7.5 Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske
  anfall eller komplekse partielle anfall) på
  tross av optimal terapi, med behov for regelmessig
  og daglig tilsyn eller pleie

70-90

1.8 Hemiparese
  Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer
  til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.
  Velg det alternativet som gir best
  resultat for pasienten.
  Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap
  kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.
  Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på
  inntil 20 prosent invaliditet.
  Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.
  For ikke-dominant hemisfære gis det samme
  prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1.
1.8.1 Lett hemiparese/ataksi

20-29

1.8.2 Moderat hemiparese/ataksi

30-59

1.8.3 Uttalt hemiparese/ataksi

60-89

1.8.4 Hemiparalyse

100

1.9 Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk
  hjerneskade (encephalopathi)
  Punktene 1.9.1 – 1.9.7 markerer en progresjon i
  alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan
  ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt
  trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende
  impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting,
  vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten
  påvisbare objektive nevrologiske utfall).
  Disse punktene skal ikke brukes sammen med
  punkt 1.5 (kronisk svimmelhet).
1.9.1 Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelses-
  problemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet,
  emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom

0-14

  Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved
  nevropsykologisk undersøkelse som indikerer
  hjerneorganisk skade.
  Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen
  med punkt 2.1 (nakkeskader).
1.9.2 Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat
  redusert funksjon i dagliglivet

15-29

  Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved
  nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante
  for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante
  nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk
  undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.3 Mer uttalte subjektive symptomer enn i
  punktene 1.9.1 og 1.9.2

30-44

  Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved
  nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante
  for hjerneorganisk skade.
1.9.4 Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å
  kunne fungere i dagliglivet

45-59

  Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og
  mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse
  som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.5 Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten
  av ressursene går med til daglige gjøremål

60-74

  Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn
  som er signifikante for hjerneorganisk skade.
  Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål.
1.9.6 Betydelig demens med behov for regelmessig og
  daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming

75-84

1.9.7 Meget alvorlig demens med behov for konstant
  skjerming

85-100

1.10 Psykiske lidelser
  Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige
  punktene i tabellen med mindre det foreligger
  selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende
  diagnosekriterier/diagnoseverktøy.
1.10.1 Posttraumatiske stresslidelser (PTSD)
  Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad
  lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av
  daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon,
  konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt
  svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo
  eller evne til å mestre nye situasjoner og krav.
  Tilstanden må være verifisert av psykiater/
  spesialist i klinisk psykologi.
       a) Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet
      og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig
      tap av personlig eller sosial utfoldelse

0-14

      b) Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av
      sviktende funksjon, slik at dagliglivet
      hemmes vesentlig

15-34

      c) Sterkere plager som inkluderer vedvarende
      regresjon, psykogene smerter eller
      vegetative symptomer

35-54

1.10.2 Kroniske eller hyppig residiverende psykoser
      a) Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-,
      orienterings- eller vurderingsevnen med små
      utslag for daglige gjøremål

0-14

      Denne gruppen brukes også for pasienter som
      over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon.
      b) Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-,
      orienterings- eller vurderingsevnen
      uten store atferdsavvik

15-34

      Denne gruppen brukes også for pasienter
      som trenger fast medikasjon.
      c) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,
      orienterings- eller vurderingsevnen med så store
      atferdsavvik at det medfører ulemper for
      pasienten selv så vel som for omgivelsene

35-54

      d) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,
      orienterings- eller vurderingsevnen med så store
      atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig
      opphold i institusjon

55-84

      e) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,
      orienterings- eller vurderingsevnen med så store
      atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold
      i institusjon med skjermingstiltak

85-100

2 Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna)
  Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller
  underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller
  rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor,
  jf punktene 3.9.7 og 4.10.2.
  Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de
  lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg
  må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2
  (cervical tverrsnittslesjon). De kan således
 

gi tilsvarende høy invaliditet.

2.1 Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet
  nakkedistorsjonsskader
  Punktene 2.1.1 – 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet.
  De psykiske og autonome plagene som kan ledsage
  tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget
  konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt
  trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet,
  svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser
  uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn).
  I den utstrekning det er sammenfallende symptomer
  som beskrives, må punktene 2.1.1 – 2.1.3 brukes som
  alternativer og ikke sammen med:
      – punkt 1.5.1
      – punkt 1.9.1
2.1.1 Lett nedsatt funksjon og lette smerter
  i halsryggsøylen

0-9

  Herunder lette følger av nakkedistorsjon.
2.1.2 Moderat nedsatt funksjon, med middels
  sterke smerter og nedsatt bevegelighet
  i halsryggsøylen

10-19

2.1.3 Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen
  med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet
  og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert
  skjelettforandring

20-30

  Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader
  uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring,
  men hvor det foreligger svært sterke smerter.
  I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i
  dagliglivet)-skala, smerteskala og ev.
  arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden
  av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte.
2.1.4 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele
  halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro

12

2.1.5 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele
  halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro

20

2.2 Brystryggsøylen (Thoracalcolumna)
  Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt,
  vurderes dette i tillegg etter punkt 6.
2.2.1 Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette
  til middels sterke smerter i brystryggsøylen

0-14

2.2.2 Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen
  med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet
  og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert
  skjelettforandring

15-20

2.2.3 Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen
  med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte-
  eller lungefunksjon, og uten smerter i ro

10

2.3 Korsryggen (Lumbalcolumna)
2.3.1 Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen

0-9

2.3.2 Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med
  middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet

10-19

2.3.3 Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med
  sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet
  og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert
  skjelettforandring

20-30

2.3.4 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen
  med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro

20

2.4 Hele ryggsøylen (Columna totalis)
  Dette punktet skal ikke anvendes sammen
  med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3.
2.4.1 Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med
  sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd
  og andre alvorlige skader

30-40

2.4.2 Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna
  med dårlig stilling

30

2.4.3 Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna
  med dårlig stilling (som ved fullt utviklet
  Bekterev eller svær scoliose)

65

2.5 Skade/sykdom i ryggmargen
  Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle
  tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert
  invaliditet (tilsvarende restfunksjonen).
2.5.1 Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere)
  med totalt tap av all nevrologisk funksjon
  nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi)

over 100

  Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt
  bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator.
2.5.2 Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med
  totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor
  tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi)

90

2.5.3 Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap
  av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået

70-90

2.5.4 Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal
  behandling) som følge av nevrologisk skade
  eller sykdom

25-34

2.5.5 Totalt tap av kontroll av urinblæren alene
  som følge av nevrologisk skade eller sykdom

40

2.5.6 Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm
  som følge av nevrologisk skade eller sykdom

60

2.5.7 Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm
  samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av
  nevrologisk skade eller sykdom

70

2.5.8 Totalt tap av seksualfunksjon som følge av
  organisk nevrologisk skade eller sykdom

35

  Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9.
  Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap
  av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10-15
  prosent invaliditet ved etablert refleksstyring.
  Disse punktene skal brukes som alternativ
  til punkt 7.5 om urininkontinens av
 

annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom.

3 Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene
  Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer
  fra det autonome nervesystemet som
  funksjonsbortfallet vanligvis medfører er
  tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor.
  Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig,
  ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser,
  arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan
  verdiene ut fra en funksjonell vurdering av
  tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4),
 

likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.

3.1 Unilateral amputasjon
  Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade
  på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala:
Invaliditet for beste arm/hånd: Fradrag for motsatt arm/hånd:
Under 11 prosent ingen reduksjon
11 – 20 prosent 1 prosentpoeng
21 – 30 prosent 2 prosentpoeng
31 – 40 prosent 3 prosentpoeng
41 – 50 prosent 4 prosentpoeng
51 – 60 prosent 5 prosentpoeng
over 60 prosent 6 prosentpoeng
3.1.1 Amputasjon av eller på en finger
  Tommel
      1) Halve ytre falang (med tap av negl)

8

      2) Ytre falang

12

      2a) Halve grunnfalang og ytre falang

15

      3) Begge falanger

20

      4) Begge falanger og metacarp

25

  Pekefinger
      5) Halve ytre falang (med tap av negl)

3

      6) Ytre falang

3

      7) Ytre to falanger

8

      8) Hele fingeren med eller uten metacarp

10

  Langfinger
      9) Ytre falang

2

      10) Ytre to falanger

6

      11) Hele fingeren med eller uten metacarp

10

  Ringfinger
      12) Ytre falang

2

      13) Ytre to falanger

4

      14) Hele fingeren med eller uten metacarp

7

  Lillefinger
      15) Ytre falang

2

      16) Ytre to falanger

4

      17) Hele fingeren med eller uten metacarp

7

3.1.2 Flerfingeramputasjoner
  Invaliditet ved kombinasjoner av flerfinger-
  amputasjoner er fastsatt i del III.
3.1.3 Metacarpal hånd med gjenværende tommel

35

3.1.4 Proksimal metacarpal hånd

40

3.1.5 Håndledd

45

3.1.6 Distal underarm med god pro- og supinasjon

45

3.1.7 Proksimal underarm med god albuebevegelighet

50

3.1.8 Eksartikulasjon i albue, eller underarms-
  amputasjon uten albuebevegelighet

55

3.1.9 Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus

55

3.1.10 Eksartikulasjon i skulder, eller overarms-
  amputasjon med dårlig protesefunksjon (tap
  av over halve humerus)

60

3.2 Bilaterale amputasjoner
  Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene
  anvendes ren addisjon – ikke kumulativ. Det skal
  da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.
3.2.1 Amputasjon begge håndledd

75

3.2.2 Eksartikulasjon begge skulderledd

85

3.3 Fingerskader
  Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,
  øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige
  med inntil 6 prosentpoeng.
  Det gis tillegg for sensibilitetstap som
  beskrevet i punkt 3.8.
3.3.1 Tommelen
      a) CMC ankylose/artrodese i god stilling

8

      b) CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling
      (ad + flex)

20

      c) MCP ankylose/artrodese i god stilling
      (0-15 grader)

1

      d) MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling

5

      e) CMC og MCP ankylose i god stilling

10

      f) IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader)

4

      g) IP ankylose/artrodese i dårlig stilling

8

      h) MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling

10

      i) Instabilitet i MCP ledd

3

3.3.2 2. – 5. finger

 

      a) Ankylose i DIP ledd i god stilling

1

      b) Ankylose i PIP ledd i god stilling

2

      c) Ankylose i MCP ledd i 2. – 4. finger i god stilling

5

      d) Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling

3

3.3.3 Pekefinger – ankylose i to ledd

7

3.3.4 Langfinger – ankylose i to ledd

7

3.3.5 Pekefinger – ankylose i tre ledd

10

3.3.6 Langfinger – ankylose i tre ledd

10

3.3.7 Ringfinger – ankylose i to ledd

5

3.3.8 Ringfinger – ankylose i tre ledd

5

3.3.9 Lillefinger – ankylose i to ledd

3

3.3.10 Lillefinger – ankylose i tre ledd

3

3.4 Skade på håndledd
3.4.1 Bevegelsesutslag redusert til 60 grader
  inklusive optimal stilling

3

3.4.2 Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon

30

3.4.3 Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon
  og normal underarmsrotasjon

15

3.4.4 Skade på radioulnarledd

5

3.5 Skade på albueledd
3.5.1 Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon

25

3.5.2 Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon

30

3.5.3 Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling
  (10-20 grader pronasjon)

15

3.5.4 Ankylose/artrodese i god stilling

15

3.5.5 Ankylose/artrodese i dårlig stilling

20

3.5.6 Ankylose/artrodese i strak stilling

30

3.6 Skade på skulderledd
3.6.1 Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet

5

3.6.2 Instabilitet/residiverende luksasjoner
  (etter operasjon)

5-12

3.6.3 Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo-
  thoracal bevegelse

30

3.6.4 Ankylose/artrodese med aktiv scapulo-
  thoracal bevegelse

12

3.7 Følgetilstander ved glandeltoalette
  (Sml også punkt 8.2 om tap av mamma)
      a) Funksjonstap i armen

5-14

      b) Som a), men med utvikling av klar elefantiasis

15-24

3.8 Nerveskader på fingre
  Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,
  øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige
  med inntil 6 prosentpoeng.
  På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall
  på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til
  amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer
  økt kuldefølsomhet.
  Medisinsk invaliditet i prosent uten/med
  beskyttelsessensibilitet:
      

Uten

Med

a) Tommel
      begge sider

12

8

      radialt

5

2

      ulnart

8

3

b) Pekefinger
      begge sider

6

4

      radialt

5

3

      ulnart

1

0

c) Langfinger
      begge sider

3

2

      radialt

2

0

      ulnart

1

0

d) Ringfinger
      begge sider

2

2

      radialt

0

0

      ulnart

1

0

e) Lillefinger
      begge sider

3

2

      radialt

1

0

      ulnart

2

1

 

3.9 Nervefunksjonstap i armen
  Det som står i innledningen til punkt 3.1 om
  fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her.
3.9.1 Skade på nervus thoracicus longus – total lammelse

8

3.9.2 Skade på nervus axillaris – total lammelse

8

3.9.3 Skade på nervus radialis
      a) Sensibilitetsutfall alene

2

      b) Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon

14

      c) Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon

20

      d) Total lammelse

20

3.9.4 Skade på nervus ulnaris
      a) Sensorisk utfall alene

3

      b) Motorisk utfall alene

12

      c) Motorisk utfall i hånden med
      beskyttelsessensibilitet

15

      d) Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene

18

      e) Total lammelse (høy skade) med motorisk
      og sensorisk utfall

25

3.9.5 Skade på nervus medianus
      a) Lav skade, bare utfall av opposisjon

5

      b) Lav skade med opposisjon og med
      beskyttelsessensibilitet

15

      c) Lav skade med opposisjon og uten
      beskyttelsessensibilitet

17

      d) Lav skade uten opposisjon, men med
      beskyttelsessensibilitet

17

      e) Lav skade uten opposisjon og uten
      beskyttelsessensibilitet

23

      f) Høy skade med beskyttelsessensibilitet

25

      g) Total lammelse (høy skade) uten
      beskyttelsessensibilitet

30

3.9.6 Skade på flere nerver samtidig
      a) Lav medianus og ulnaris med
      beskyttelsessensibilitet

30

      b) Lav medianus og ulnaris uten
      beskyttelsessensibilitet

32

      c) Høy medianus og ulnaris med
      beskyttelsessensibilitet

40

      d) Høy medianus og ulnaris uten
      beskyttelsessensibilitet

45

      e) Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus

55

      f) Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm

60

3.9.7 Skade på nerverot eller plexus
  Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter
  vedkommende nerverot eller plexusgrens
  kliniske betydning, graden av sensibilitets-
  og motoriske utfall samt graden av smerter.
      a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)
      og/eller lette motoriske utfall uten særlig
      funksjonell betydning

3-14

      b) Sensoriske symptomer og moderate motoriske
      utfall, men med klar funksjonell betydning
      i hånd eller arm

15-24

      c) Sensoriske symptomer og moderate motoriske
      utfall, men med klar funksjonell betydning
      i hånd og arm

25-34

      d) Skade på flere plexusgrener/røtter med
      sensoriske symptomer, markerte motoriske
      utfall i arm og moderate motoriske utfall
      i hånd, eller moderate motoriske utfall
      i arm og markerte motoriske utfall i hånd

35-44

      e) Skade på flere plexusnerver/røtter, med
      sensoriske symptomer og markerte motoriske
      utfall i arm og hånd

45-59

      f) Total skade på plexus brachialis
      med ubrukelig arm

60

3.10 Causalgier
  Dette punktet skal brukes som alternativ til de
  øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske
  kriteriene for klassisk betydelig causalgia
  major foreligger.
  Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende
  smerter med stor intensitet og av slikt omfang
  at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner

50-70

  Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør
 

hjelp til påkledning og personlig hygiene.

4. Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene
  Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra
  det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet
  vanligvis medfører er tatt i betraktning i
  invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggs-
  komplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær
  smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer
  og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en
  funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp
  med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med
 

mer enn 10 prosentpoeng.

4.1 Amputasjon av tå/tær
4.1.1 Stortåamputasjon

8

4.1.2 Tap av stortåens endefalang

4

4.1.3 Tap av andre tå

2

4.1.4 Tap av tredje tå

1

4.1.5 Tap av fjerde tå

1

4.1.6 Tap av lilletå

0

4.1.7 Tap av samtlige tær

12

4.2 Amputasjon fot
4.2.1 Fotamputasjon i nivå med ankelleddet

20

4.2.2 Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten)

15

4.2.3 Metarsal amputasjon

10

4.2.4 Tap av stortåstråle

8

4.3 Amputasjon kne/legg
4.3.1 Eksartikulasjon i kne

35

4.3.2 Leggamputasjon
      a) God protesefunksjon

15-24

      b) Dårlig protesefunksjon

25-34

4.4 Amputasjon av lår/hofte
4.4.1 Hemipelvektomi (halve bekkenet)

45

4.4.2 Hofteleddseksartikulasjon

45

4.4.3 Femur, under 3» fra tuber

40

4.4.4 Femuramputasjon
      a) God protesefunksjon

35-44

      b) Dårlig protesefunksjon

45-54

4.5 Bilaterale amputasjoner
4.5.1 Eksartikulasjon begge hofteledd

80

4.5.2 Amputasjon begge legger – god protesefunksjon

40

4.6 Skade på ankelledd
4.6.1 Ankelleddsartrodese/ankylose

10

4.6.2 Trippel/subtalar artrodese/ankylose

5

4.6.3 Pantalar artrodese

15

4.6.4 Artrose som utvikles som skadefølge eller
  pga dårlig protese

5-10

4.7 Skade på kneledd
4.7.1 Kneleddsartrodese/ankylose

20

4.7.2 Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge
  eller pga dårlig protese

5-10

4.7.3 Kneleddsprotese
      a) Velfungerende, bare med minimale besvær

15

      b) Med en del funksjonsinnskrenkninger i
      form av noe smerter, lett instabilitet og
      redusert styrke og bevegelighet

25

      c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning i
      form av sterke smerter instabilitet
      og nedsatt styrke og bevegelighet

35

4.7.4 Tap av fremre korsbånd

5

4.7.5 Generell, ortosekrevende og symptomgivende
  instabilitet

15

4.7.6 Tap av patella

7

4.8 Skade på hofteledd
4.8.1 Hofteleddsartrodese/ankylose

25

4.8.2 Hofteprotese
      a) Velfungerende, med minimale besvær

15

      b) Med en del funksjonsinnskrenkninger og
      lette smerter, lett instabilitet og
      redusert styrke og bevegelighet

25

      c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning og
      middels til sterke smerter instabilitet
      og nedsatt styrke og bevegelighet

35

4.8.3 Leddreseksjon (Girdlstone)

45

4.9 Andre skader i underekstremitetene
4.9.1 Hallux rigidus (stiv stortå)

3

4.9.2 Ortosekrevende benforkortning
      a) Forkortning under 2 cm

0

      b) Forkortning 2-5 cm

3

      c) Forkortning over 5 cm

10

4.9.3 Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter
  brudd i ekstremiteten
      a) Med funksjonell betydning

10

      b) Med avgjørende funksjonell betydning

20

4.10 Nervefunksjonstap i bena
4.10.1 Skade på enkeltnerver
      a) Skade på nervus obturator – total lammelse

6

      b) Skade på nervus peroneus – total lammelse

10

      c) Skade på nervus femoralis – total lammelse

15

      d) Skade på nervus ischiadicus – total lammelse

25

4.10.2 Skade på nerverot eller plexus
  Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall
  etter vedkommende nerverot eller plexusgrens
  kliniske betydning, graden av sensibilitets-
  og motoriske utfall samt graden av smerter.
      a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)
      og/eller lette motoriske utfall i ben
      og/eller fot uten særlig funksjonell betydning

3-14

      b) Sensoriske symptomer, moderate til
      markerte motoriske utfall i fot med klar
      funksjonell betydning og moderate motoriske
      utfall i ben

15-24

      c) Sensoriske symptomer, markerte motoriske
      utfall i ben med klar funksjonell betydning
      og moderate motoriske utfall i fot

25-34

      d) Skade på flere røtter eller plexusgrener
      med sensoriske symptomer og markerte
      motoriske utfall i ben/fot

35-49

      e) Total skade på plexus lumbosacralis
      med ubrukelig ben

50

4.11 Causalgier
  Dette punktet skal brukes som alternativ til de
  øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske
  kriteriene for klassisk betydelig causalgia
  major foreligger.
  Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter
  med stor intensitet og av slikt omfang at de
  har sterk betydning for dagliglivets funksjoner

50-70

  Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør
 

hjelp til påkledning og personlig hygiene.

5

Skade/sykdom som gjelder huden
5.1 Hudskader og hudsykdommer
  Invaliditeten graderes etter funksjonstap –
  ikke etter diagnose.
5.1.1 Hudskade som leges uten men av betydning

0-14

  Ingen begrensning i livsutfoldelse utover
  eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved
  allergi for sjeldent brukte kjemikalier.
5.1.2 Tilbakevendende hudskade

15-24

  Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes
  av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets
  aktiviteter.
5.1.3 Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning
  av dagliglivets aktiviteter

25-34

5.1.4 Kronisk hudskade som rammer utbredte
  deler av kroppen

35-54

  Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av
  dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler
  av kroppen menes mer enn 30 prosent av
  kroppsoverflaten.
5.1.5 Arr
  Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt
  se punkt 1.1.11.
  Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir
  smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden
  komme i tillegg.
      a) Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter
      med alminnelig gode resultater etter
      ev. hudtransplantasjoner

0

      b) Moderat utbredte arr med litt
      skjemmende utseende

0-14

      c) Omfattende og iøyenfallende arr samt
      store transplantater med betydelige forandringer

15-24

      d) Særdeles omfattende og deformerende arr på
      kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som
      omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten
      og med betydelige avvik fra normal hud
      i farge og konsistens

25-30

6

Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger
6.1 Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon
  Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen
  (New York Heart Association). Den baserer seg
  også på objektivt registrerbare tegn og resultater
  i form av objektive lungefysiologiske undersøkelser
  som spirometri, og måling av gassdiffusjon og
  hjerteundersøkelser som f.eks. arbeidsbelastningsprøve.
6.1.1 Det foreligger organisk sykdom, men uten
  innskrenkning i fysisk aktivitet

0-14

  Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller
  gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen
  ikke være større enn hos friske i samme alder. Ved
  arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være
  normal, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning
  (100 +/- 20 prosent).
6.1.2 Det foreligger organisk sykdom som medfører
  innskrenkning i fysisk aktivitet

15-39

  Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe
  eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks.
  middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat
  vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Ved
  arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare mindre
  enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt
  (65 +/- 15 prosent).
6.1.3 Det foreligger organisk sykdom som medfører
  betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet,
  men ingen besvær i ro

40-64

  Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe
  eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid
  og gange på flat vei. Pasienten har problemer med
  å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve
  vil pasienten i høyden klare 50 prosent av
  det som er forventet.
6.1.4 Det foreligger organisk sykdom med besvær
  i hvile eller ved de aller minste anstrengelser,
  f.eks. ved tale og av- og påkledning

65-100

  Pasienten er ute av stand til å utføre daglige
 

gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær.

6.2 Helt eller delvis fjernet lunge
6.2.1 Lungelapp

15-24

6.2.2 Større deler av lungen

25-34

6.2.3 Total plastikk eller pulmektomi,
  den andre lungen er frisk

35

7

Skade/sykdom på bukorganer
7.1 Mage/tarm
7.1.1 Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt
  uten operasjon
      a) Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon

0-14

      b) Vanskelig å kontrollere medikamentelt,
      eller inoperabelt

15-24

7.1.2 Plager etter reseksjon av magesekken

15-50

7.1.3 Utlagt tarm

15-34

7.2 Milt
7.2.1 Tap av milt – under 16 år

5

  Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan
  ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår
 

som en kronisk følgetilstand.

7.3 Nyrer
7.3.1 Skade av nyrer
      a) Skade av en eller begge nyrene med sykelig
      utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, uremi)

10-50

      Vurderes i forhold til komplikasjonene.
      b) Tap av en nyre, den andre er frisk

15

      c) Tap av en nyre, funksjonen av den andre
      er nedsatt eller den andre er et transplantat

25-74

      d) Tap av begge nyrene, m/dialyse

75-90

      e) Ureterskade medførende urinveisavledning

25-35

      Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes
      i de mest kompliserte tilfellene.
      Om pasienten bare har en nyre og ureter blir
      skadd, skal vurderingen skje i forhold til
      punktene a – d, avhengig av tilstanden.
7.3.2 Vellykket nyretransplantasjon

30-40

7.4 Kjønnsorganer
7.4.1 Urethra-skade
  Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for
  kateterisering. Skade som gir komplikasjoner
  som i punkt 7.5 (urininkontinens) gir samme
  invaliditet som angitt der. Se også punkt
  7.3.1 om skade av ureter/nyre.
      a) Lette forsnevringer, lar seg behandle
      med intern urethrotomi, selvblokking, etc

5-14

      b) Alvorligere forsnevringer (krever
      rekonstruktive inngrep)

15-30

      Invaliditeten vurderes etter ev. kirurgi.
      c) Som forrige, medførende urindeviasjon

15-35

      Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes
      i de mest kompliserte tilfellene.
      Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5
      for tilstander med tap av sphincter-kontroll.
7.4.2 Hel eller delvis amputasjon/fjerning
  av ytre kjønnsorganer

20-50

  Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang,
  gjenværende funksjon og den skaddes alder.
  Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3.
7.4.3
7.4.3. Tap av testes/ovarier

 

  a) Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal

5%

  b) Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt

20-44%

  Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av ev. gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring samt den skaddes alder.

 

7.4.4 Samtidig skade/tap av testes/ovarier og
  kjønnsdeler for øvrig

45-55

  Øvre grense (55 prosent) skal bare nyttes i
  de mest kompliserte tilfellene.
7.4.5 Annet
      a) Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer
      som medfører erektil dysfunksjon

10-30

      Tilstanden vurderes i forhold til graden
      av funksjonsnedsettelse og alder.
      b) Fistel, vesicovaginale eller
      urethrovaginale (kronisk)

30-50

      c) Fistel, vesicointestinale, kronisk

30-40

      d) Fistel, rectovaginale

25-50

7.5 Urininkontinens
  Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene
  2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkontinens av
  ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte
  som i gruppene a, b og c under.
      a) Lett

10

      b) Moderat

15-20

      c) Uttalt/komplett

40

7.6 Urinretensjon
      a) Medførende bruk av intermittent kateterisering

10-30

      b) Medførende bruk av permanent kateter

30

      c) Medførende urindeviasjon

25-40

8

Andre skader og sykdommer
8.1 Polynevropathier
  I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter
  i dagliglivet)-skala og standardiserte
  arbeidsfysiologiske tester for å fastsette
  graden av funksjonstap.
8.1.1 Sensorisk polynevropathi
      a) Lette symptomer

0-14

      b) Moderate symptomer i bena, lette i armene

15-24

      c) Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange),
      moderat i armene

25-34

      d) Generelt uttalt (sensorisk ataktisk
      gange og markert svekket håndtering av objekter)

35-44

      e) Generelt uttalt med smertefulle parestesier

45-54

8.1.2 Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi
      a) Lette symptomer (ingen påvirkning
      av gangfunksjonen)

0-14

      b) Moderate symptomer i bena, (påvirket
      gangfunksjon, ev. bruk av drop foot
      skinne), lette i armene (ingen/liten
      svekket funksjon i hendene)

15-24

      c) Uttalt i bena, moderat i armene
      (moderat funksjonssvikt i hendene)

25-44

      d) Generelt uttalt

45-54

      e) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon
      eller smertefulle parestesier

55-64

      f) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon
      og smertefulle parestesier

65-74

      g) Generelt uttalt med smertefulle parestesier
      og så stor bevegelseshemming at det er
      nødvendig med pleie

75-84

8.1.3 Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender
  Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1.
  Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser
  skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen
  av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system).
a) Stadium 0  

0

  Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer
  Ingen fargeforandringer Ingen symptomer
b) Stadium I  

0-14

  Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer
  Enkelte hvite fingertupper Intermitterende eller vedvarende
  Kortvarige episoder nummenhet med eller
    uten parestesier
c) Stadium II  

15-19

  Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer
  Kortvarige episoder som Som ved stadium I, men
  affiserer ytter- og med nedsatt følelse
  midtfalangen til en eller
  flere fingre
d) Stadium III  

20-29

  Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer
  Hyppige episoder som Som ved stadium II, men
  omfatter alle falanger av med nedsatt berørings-
  de fleste fingrene sensibilitet og
    fingerferdighet
e) Stadium IV  

30-40

  Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer
  Som ved stadium III, men Som ved stadium III
  med trofiske hudforandringer
  på fingertuppene

 

8.2 Tap av bryst (mamma) hos kvinner
      a) Tap av ett mamma med pene arr

5-15

      b) Tap av begge mammae med pene arr

25

      c) Tap av ett mamma med keloidholdige,
      bengrodde arr

16-25

      d) Tap av begge mammae med keloidholdige,
      bengrodde arr

25-44

  Avhengig av utseendet (f.eks. « skjevhet ») kan
  det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis
  en påplussing på 0-10 prosent invaliditet.
  For yngre kvinner kan det gis et tillegg på
  20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i
  forbindelse med ev. amming.
  Ved fjerning av lymfeknuter (glandeltoalette) kan
  det etter vurdering gis tillegg for følgetilstander
  som nevnt i punkt 3.7 ovenfor.

 

0

 Endret ved forskrifter 6 feb 2002 nr. 132, 27 aug 2003 nr. 1082, 24 nov 2006 nr. 1300.